HELSE/FRUKTBARHET/DYREVELFERD

Årsmøte med blikket rettet framover

Genoårsmøtet 2024 brukte ikke mye tid på snøen som falt i fjor, men hadde blikket rettet framover og var opptatt å få flere til å ta i bruk de nye verktøyene i avlsarbeidet.

Rasmus Lang-Ree

Genoårsmøtet under styreleders tale.

Foto: Rasmus Lang-Ree

Noen spørsmål kom det om det negative resultatet i Geno Global, men årsmøtet virket å være fornøyd med at mange steiner nå var snudd for å legge grunnlaget for en positiv utvikling framover. Å redusere strekken i laget var noe som flere var opptatt av. For få GS-tester hunndyra sine og tar dermed ikke ut potensialet som ligger i avlsarbeidet.

Fra Bækkedal til profesjonell avlsteknologi

Styreleder Vegard Nils Smenes tok utgangspunkt i tanker fra Helge Bækkedal i NRFs spede begynnelse om viktigheten av å finne dyr og avle på egenskaper med økonomisk betydning. Han mente det var like viktig i dag at avlsarbeidet bidrar til økt lønnsomhet ute på det enkelte bruket. For å utnytte de store mulighetene som avlsarbeidet gir sa Geno-styrelederen at forutsetningen er «at vi drar lasset sammen og bruker verktøyene. GS test alle hunndyra dine, bruk avlsplan, bruk REDX, rekrutter etter de beste dyra, stol på GS testen og avlsarbeidet på NRF». Fortsatt er det bare 35 prosent av hunndyra som GS-testes. – For en tapt inntektsmulighet, sa Smenes og mente at her må alle være sitt ansvar bevisst både for egen del og for fellesskapet og NRF-kuas del.

Vi har produktet

Styreleder i Geno Vegard Nils Smenes.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth

Administrerende direktør i Geno Kristin Malonæs.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth

Han avsluttet sin tale til årsmøtet med å vise til at bønder skal overlevere gården i bedre stand enn da de selv tok over og at avlsarbeidet og dyrematerialet vil være en viktig del av det som skal gis videre til senere generasjoner. – Geno blir vårt viktigste verktøy for å videreføre denne arven. For fremtiden vil jeg spå at det vi nå investerer i vår globale virksomhet vil være av stor betydning for finansiering av avlen fremover. Vi har produktet, vi må fortsette å gjøre det kjent og selge, avsluttet Smenes.

Levere det bonden etterspør

Administrerende direktør Kristin Malonæs viste i sin orientering til årsmøtet til at det for Geno er avgjørende å levere den genetikken bonden ønsker til rett tid. «Geno inn på tunet» som er Genos nye hjemleveringstjeneste for sæd og nitrogen er en uttesting av nye distribusjonsmodeller som skal gjøre det enklere for bonden.

Krevende år internasjonalt

Malonæs la ikke skjul på at 2024 hadde vært et krevende år for den internasjonale virksomheten, men la til at «vi står midt i en omstilling for å skape større langsiktig vekst i de globale markedene».

Malonæs sa at avlsframgangen til NRF som nå ligger på 5,5 poeng pr. år høster applaus i markedet. Dette har også betydning for klimaet. Beregninger forteller at avlsframgangen har gitt 16 prosent kutt i metanutslipp over en 10-års periode.

Mer effektiv sædproduksjon

Sædproduksjonen i det nye oksefjøset har redusert svinnet til nærmere null. Genodirektøren kunne fortelle om 99,1 prosent godkjente strå i konvensjonell produksjon og 100 prosent i kjønnsseparert. – Sammenlignet med der vi har vært før, representerer dette 150 000 strå som blir til salgbar vare i stedet for at det må kastes i søpla. I økonomisk verdi betyr det 750 000 kroner spart, sa Malonæs.

Biosikkerhet gir risiko

Biosikkerhet påvirker melke- og kjøttproduksjonen globalt. I 2024 tapte Geno et salg på 52 000 doser til land som Iran, Pakistan og Chile som følge av at blåtunge ble påvist i Norge. I USA ble salgsaktivitetene utsatt grunnet utbrudd av fugleinfluensa på gårder i Texas. Malonæs sa vi må være forberedt på økt risiko på dette området som vil påvirke salget i enkeltmarkedet.

Noen nøkkeltall 2024

  • Solgte 408 000 doser (7 000 flere enn året før)

  • Årsresultat 92 millioner

  • Overskudd ordinær drift 13,2 millioner

  • Geno Global minus 12 millioner/SpermVital pluss 2,2 millioner

  • Langsiktig gjeld 79,4 millioner

  • Egenkapitalprosent 58,5

Fra debatten

Geno-styret etter årsmøtet: Foran: Nestleder Elisabeth Gjems og styreleder Vegard Nils Smenes. Bak (fra venstre) Lars Egil Hognes, Eli Eli Heem Krogsti (ansattvalgt), Idar Dombestein (ansattvalgt), Anne Mergrethe Solheim Stormo og Tommye Skretting.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth

Mange tok ordet under debatten på årsberetning og regnskap og generaldebatten. Et vidt spekter av temaer ble berørt, og vi bringer her noen stikkord.

  • Ros for svært godt resultat og netto gevinst på salg av Cryogenetics på 88 millioner

  • Hvordan vil inseminasjonskostnadene utvikle seg?

  • Bekymring for stort svinn av sæddoser (40 prosent) med dagens distribusjonsmåte

  • Behov for kontinuerlige kostnadsreduksjoner i Geno

  • Spørsmål om hvordan Tyr/Geno-prosessen går

  • Er vi for forsiktige med hensyn til innavlsøkning?

  • Problemer med veterinærdekningen – hva gjør Geno?

  • Kuutstillinger positivt for avlsinteressen – både fysiske og digitale

  • Egen Geno-kongress slik Holsteinforeningen har?

  • Spørsmål om utviklingen av Geno avlsplan

  • Ønske om bedre tilgjengelighet på REDX

  • Spørsmål om tilgang til robotdata i avlsarbeidet

  • Ros til Buskap som fagblad

  • Konkurranse fra Holstein på jur

  • Flere kjøkkenbordsmøter – skaper engasjement

  • Flatere laktasjonskurve og lengre laktasjon?

  • Vi må bli flinkere til å kommunisere det vi har fått til

  • Positivt at det er snudd mange steiner i Geno Global

  • Positive tilbakemeldinger på «Geno inn på tunet» (sæddistribusjon på ny måte)

  • Vi selger beredskap!

  • Fortsette arbeidet med klimakua

  • Tilby mer enn sæddosen internasjonalt

Ny nestleder

Size matters: Den nye lederen i Geno Global, Ton van de Goor, illustrerte forholdet mellom Norge og det globale markedet på denne måten. Hvis alle kuene i plansjen er det globale markedet, utgjør Norge bare klauvene og litt til på ei eneste ku (se innrammet del av ku).

Foto: Rasmus Lang-Ree

Det ble et helt udramatisk valg, der valgkomiteens innstilling til årsmøtet ble fulgt. Elisabeth Gjems ble valgt til ny nestleder. Etter fire år der hun har vært leder i Innlandet Bondelag kommer hun tilbake i Geno-styret. Vegard Nils Smenes ble gjenvalgt som styreleder for ett år. Tommy Skretting ble gjenvalgt for 2 år som styremedlem. Gunn Randi Finstad gikk ut av styret etter to perioder.

Prisutdelinger

Ingunn Nævdal

Kanal og informasjonsansvarlig i Geno

Avlsstatuetten for 2024 til Vågå

Avlsstatuetten for 2024 gikk til Ole Tronn Anderssen og Renate Kristiansen Anderssen fra Vågå for oksen 12387 NR Sandbu-P.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth.

Genos avlsstatuett for 2024 gikk til oppdretter Ole Tronn Anderssen fra Vågå. Han mottok prisen for NRF-oksen 12387 NR Sandbu-P.

Oksen hadde 56 i samla avlsverdi da den ble tatt ut som eliteokse i oktober 2024. Rangeringen blir gjort etter samla avlsverdi som er beregnet i januar påfølgende år, altså i januar 2025. Her fikk den 54 i samla avlsverdi og hadde på dette tidspunktet den høyeste verdien av samtlige eliteokser som ble brukt i 2024.

NRF-oksen 12387 NR Sandbu-P er en kollete okse som er veldig sterk på melk, i tillegg til å ha gode verdier for jurhelse, jur og bein. Far til oksen er 12222 NR Skoien og morfar er 12078 Lysevoll.

Ole Tronn Anderssen synes det var ekstremt motiverende å motta avlsstatuetten. Han har fått veldig mange gratulasjoner, og det har vært mye oppmerksomhet om oksen med avisoppslag lokalt. – Nå er det to avlsokser på Sandbu, sier Ole Tronn. Både han selv som har produsert tvillinger og oksen 12387 NR Sandbu-P. Ellers vil han dele æren for prisen med mor, Åse Flittie Anderssen, som har ansvaret for avlsarbeidet i besetningen.

Nok en eksportpris til 12222 NR Skoien

Oppdretter Line Borgerud Skøien og datter Esther Hjerpaasen Skøien tok imot eksportprisen for oksen 12222 NR Skoien.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth.

Eksportprisen for 2024 gikk til oppdretterne Line Borgerud Skøien og Ole Hjerpaasen fra Hølen i Østfold for oksen 12222 NR Skoien. Eksportprisen fikk de for oksen i fjor også og den ble hedret med avlsstatuetten i 2022. NRF-oksen 12222 NR Skoien en eksportstjerne som er svært populær i det utenlandske markedet. Den har fortsatt en fantastisk egenskapsprofil med høye avlsverdier. På det meste har den vært oppe i 61 i samla avlsverdi og har nå 53. Far til oksen er 12027 Storflor og morfar er 11876 Alm.

12222 NR Skoien er den NRF-oksen det har vært størst sædeksport av i 2024, uavhengig av sædtype, regnet i kroner, bruttoverdi i regnskapsåret. Skoien står for 25 prosent av eksportsalget i Europa. I 2024 er det solgt doser av denne oksen for 5,2 millioner kr.

- Dette er stort for oss, sa Line Borgerud Skøien da hun tok imot prisen. Gleden var størst da vi fikk avlsstatuetten, men stoltheten og ydmykheten har bare økt for hvert år, uttrykker hun. Det er utrolig at den har holdt seg så godt. Det er et lite eventyr, sier Line.

Nortura kjøttpris til Åfjord

Oppdretterne Ann Steen og Nils Arne Dolmseth fra Åfjord mottok Norturas pris for beste NRF-kjøttokse.

Foto: Peter Reppen-Gjelseth.

Norturas pris for beste NRF-kjøttokse 2024 gikk til oppdretterne Ann Steen og Nils Asle Dolmseth i Åfjord for NRF-oksen 12422 Skraafjord-P-ET.

Oksen er kolla og er et resultat av embryoinnlegg. Ole Anders Fjeldberg fra Nortura som delte ut prisen kunne fortelle at den gir veldig gode avkom med sterke egenskaper på kjøttproduksjon, gode slaktevekter og slakteklasse. Oksen hadde en kjøttindeks på 117 og hadde derfor den høyeste kjøttindeksen av eliteoksene i 2024. Far er 12234 NR Nordalen-P og morfar er 12108 Buaasen- ET.

- Dette er utrolig artig å få være med på, sa Nils Arne Dolmseth da han mottok prisen. Han rettet også en stor takk til de to veterinærene i området som inseminerer og som er så ekstremt serviceorientert. Dette har mye å si for å lykkes, så all ære til de samarbeidspartnerne som bidrar til at vi får det til.

Beste NRF-elitekvige

Genos pris for beste NRF-elitekvige 2024 gikk til oppdretter Jan Sverre Moe fra Kyrksæterøra. Med en avlsverdi på 64 hadde elitekviga Fjona-PP høyeste samla avlsverdi av alle NRF-elitekvigene som ble brukt i embryoproduksjon i 2024. Hun er homozygot kolla og får derfor bare kolla avkom. Far til 80645 Fjona-PP er 12221 NR Storbudal-P og morfar er 12101 Flostrand-P.

Oppdretter Jan Sverre Moe hadde dessverre ikke anledning til å være til stede på årsmøtet. Prisen vil derfor bli delt ut til han ved en senere anledning.